Transcaucasian Trail – den nye lange fjellturen gjennom Kaukasus

En ny vandrerute tar form

I løpet av de siste tiårene har lange fjellruter blitt stadig mer populære. Appalachian Trail i USA, Camino de Santiago i Spania og GR20 på Korsika tiltrekker seg årlig hundretusener av fotturister. Nå har Kaukasus fått sitt eget svar: Transcaucasian Trail (TCT). Denne ruten er fremdeles under utvikling, men når den står ferdig, skal den strekke seg over 3 000 kilometer gjennom Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

Ideen bak prosjektet

Initiativet til TCT startet rundt 2015, da to tidligere Peace Corps-frivillige – Paul Stephens og Jeff Haack – oppdaget det enorme potensialet Kaukasus hadde som turområde. De så for seg en sammenhengende vandrerute som kunne knytte sammen landsbyer, kulturarv og natur på tvers av landegrensene.

Målet var todelt:

Skape en internasjonal fjellrute på nivå med verdens mest kjente stier.
Styrke lokaløkonomien gjennom bærekraftig turisme.

Hvor går stien?

Når TCT er ferdigstilt, vil den ha to hovedlinjer:

Nordruten: Går gjennom Store Kaukasus, langs fjellkjeden som markerer grensen mellom Russland og Georgia.
Sørruten: Går gjennom Armenia og Georgia, langs Lille Kaukasus, og på sikt også Aserbajdsjan.

Ruten vil passere ikoniske områder som:

Svaneti i Georgia, kjent for sine middelaldertårn og UNESCO-listede landsbyer.
Dilijan nasjonalpark i Armenia, omtalt som «Lille Sveits».
Syunik-regionen i Armenia, med klostre, dype daler og fjellpass.
Potensielt også fjellområder i Aserbajdsjan, avhengig av fremtidige avtaler.

Lengde og vanskelighetsgrad

Transcaucasian Trail er planlagt til omtrent 3 000 kilometer, omtrent like langt som Appalachian Trail. Til nå (2024) er rundt 1 000 kilometer merket og tilgjengelig. Vanskelighetsgraden varierer sterkt:

Noen etapper går gjennom befolkede områder og kan gjøres på dagsturer.
Andre deler krever flere dagers vandring i høyfjell, med telt og egen matforsyning.
Høydene spenner fra daler på 500 meter til fjellpass over 3 000 meter.

Natur og landskap langs TCT

Det som gjør TCT unik, er variasjonen. På en uke kan man oppleve:

Snødekte topper i Store Kaukasus.
Subtropiske skoger nær Svartehavet.
Halvtørre stepper mot Aserbajdsjan.
Innsjøer, kløfter og elver med krystallklart smeltevann.

Dyrelivet er rikt. Vandrerne kan være heldige å se brunbjørn, gemse, ørner og et stort mangfold av planter. Mange av artene er endemiske, altså unike for regionen.

Kultur langs stien

TCT er ikke bare en naturopplevelse, men også en reise gjennom kultur. Langs ruten møter man små landsbyer der gjestfriheten står sterkt. Mange steder tilbys overnatting i enkle gjestehus, og matservering består ofte av lokale spesialiteter:

Geitost, brød og hjemmelaget vin i Georgia.
Urtebaserte retter og grillmat i Armenia.
Te og plov i Aserbajdsjan.

Vandringen blir dermed en kombinasjon av fysisk aktivitet og kulturell fordypning.

Internasjonal oppmerksomhet

Allerede i 2019 ble TCT kåret til en av «World’s Greatest Places» av Time Magazine. Prosjektet har fått støtte fra både internasjonale organisasjoner og frivillige. Hvert år rekrutteres unge mennesker fra hele verden til å hjelpe med merking av stier, bygging av bruer og opprydding i naturen.

Denne dugnadsånden gjør TCT til mer enn en sti – det er også et fellesskap og en bevegelse.

Turisme og lokaløkonomi

Kaukasus har lenge hatt potensial som reiselivsdestinasjon, men infrastruktur og konflikter har begrenset veksten. TCT kan endre dette. Når vandrere kommer til små landsbyer for å spise, overnatte eller kjøpe lokale produkter, skaper det nye inntekter.

Et eksempel er den armenske byen Dilijan. Etter at TCT ble markedsført her, har antall gjestehus doblet seg på få år. Unge entreprenører har startet kafeer, sykkelutleie og guidetjenester.

Praktiske forhold

For de som vurderer å gå deler av TCT:

Beste tid: Mai–oktober. Høye fjell kan være utilgjengelige utenom sommersesongen.
Utstyr: Telt og sovepose er nødvendig på de mest avsidesliggende etappene.
Navigasjon: Merking er ikke komplett, så GPS og gode kart anbefales.
Visum: Georgia og Armenia har relativt åpne visumregler, mens Aserbajdsjan har elektronisk visum. Konfliktområder bør unngås.

Sammenligning med andre stier

Appalachian Trail (USA): Ca. 3 500 km, etablert i 1937, svært godt utviklet.
Camino de Santiago (Spania): Rundt 800 km, med sterkt religiøst og kulturelt preg.
GR20 (Korsika): Kortere (180 km), men svært krevende.

TCT har potensial til å havne på linje med disse, men tilbyr en blanding av kultur og natur som skiller seg ut.

Utfordringer fremover

Konflikter: Uenigheter mellom Armenia og Aserbajdsjan kan hindre helhetlig gjennomføring.
Finansiering: Prosjektet er avhengig av donasjoner, frivillige og statlig støtte.
Infrastruktur: For å tiltrekke flere må det bygges flere gjestehus, bedre transport og tryggere ruter.
Miljø: Økt ferdsel kan true naturen hvis den ikke reguleres godt.

Fremtiden for TCT

Om prosjektet lykkes, kan Transcaucasian Trail bli en motor for bærekraftig turisme i hele regionen. Stien kan gi landsbyer nytt liv, bidra til kulturell utveksling og sette Kaukasus på kartet som en av verdens fremste fjelldestinasjoner.

Mange eksperter mener TCT kan gi en «myk sikkerhetseffekt»: jo flere som besøker regionen for fredelige formål, jo vanskeligere blir det å opprettholde konflikter og isolasjon.

Avsluttende tanker

Transcaucasian Trail er mer enn en fjellrute. Det er et visjonært prosjekt som binder sammen land, folk og kulturer. For vandrere tilbyr den et eventyr i urørt natur. For lokalbefolkningen gir den nye inntektsmuligheter. For regionen kan den bli et symbol på samarbeid og felles fremtid.

Hvis prosjektet lykkes, vil TCT ikke bare bli en av verdens lengste og vakreste fotturer, men også et levende bevis på hvordan turisme kan forene folk i en region som så ofte har vært delt av grenser og konflikter.