Språk og folkeslag i Kaukasus

Fjellenes Babel

Kaukasus omtales ofte som «fjellenes Babel». Det er ikke uten grunn: på et relativt lite geografisk område finner man flere titalls ulike språk, og enda flere etniske grupper. Det finnes få andre steder i verden hvor språklig og kulturelt mangfold er så konsentrert. Fjellene har både beskyttet og isolert folk, og resultatet er at språk og tradisjoner har overlevd i små lommer gjennom årtusener.

De tre hovedspråkfamiliene

Lingvister deler språkmangfoldet i Kaukasus inn i tre store språkfamilier som er unike for regionen:

Kartvelske språk – den største representanten er georgisk. Denne familien inkluderer også mindre språk som mingrelsk og svansk.
Nordkaukasiske språk – en stor og kompleks gruppe som omfatter tsjetsjensk, ingusjisk, avarisk, kabardisk og mange andre.
Sørkaukasiske språk – her finner vi blant annet armensk.

I tillegg snakkes tyrkiske språk (f.eks. aserisk), samt indoeuropeiske språk (russisk, kurdisk, gresk).

Georgisk – et språk med egen skrift

Georgisk er blant de mest kjente språkene i regionen. Det har en helt egen skrift, utviklet rundt år 400 e.Kr., og brukes fortsatt i dag. Litteraturen på georgisk er rik, med middelalderpoeter som Sjota Rustaveli, som skrev eposet «Ridder i panterhud». Georgisk er et eksempel på hvordan små språk kan overleve ved hjelp av sterk nasjonal identitet og skriftspråk.

Armensk – en kulturarv i ord

Armenere har sitt eget språk og eget alfabet, utviklet av Mesrop Masjtots i år 405. Alfabetet ble et samlingspunkt for folket, særlig fordi Armenia tidlig ble en kristen nasjon. Armensk litteratur, både religiøs og verdslig, har spilt en sentral rolle i å bevare nasjonal identitet, også gjennom perioder med utenlandsk dominans.

Aserisk – et tyrkisk språk

Aserisk tilhører den tyrkiske språkfamilien og er nært beslektet med tyrkisk. Det er det største språket i Kaukasus når man teller antall morsmålstalere, ettersom Aserbajdsjan har nær 10 millioner innbyggere. Språket skrives med latinsk alfabet, men ble tidligere skrevet med arabisk og senere kyrillisk.

De små språkene

Et særegent trekk ved Kaukasus er de mange små språkene. Eksempler:

Tsjetsjensk og ingusjisk, nært beslektede språk i Nord-Kaukasus.
Avarisk, brukt som lingua franca i Dagestan.
Abkhasisk, med svært komplisert grammatikk og et rikt system av konsonanter.
Lezgisk og andre minoritetsspråk med noen titusen talere.

Disse språkene er ofte truet fordi russisk og engelsk blir dominerende, særlig i utdanning og media.

Mangfoldet i tall

UNESCO anslår at over 40 språk i Kaukasus står på listen over truede språk. Mange har under 100 000 talere, noen til og med under 10 000. Til sammenligning har norsk rundt 5 millioner talere. Denne sammenligningen viser hvor sårbart språkmangfoldet i Kaukasus er.

Etniske grupper

Det språklige mangfoldet speiles i de etniske gruppene:

Georgiere: ca. 4 millioner.
Armenere: ca. 3 millioner i Armenia, men over 7 millioner i diaspora.
Aserere: ca. 10 millioner i Aserbajdsjan.
Tsjetsjenere: ca. 1,4 millioner.
Avarere: rundt 900 000.
Mange andre små folk: ossetere, lezginer, kabardere, abkhasere.

Religion som identitetsmarkør

Religion og språk går ofte hånd i hånd i regionen. Armenere og georgiere er kristne. Aserere er muslimer (hovedsakelig sjia). Mange i Nord-Kaukasus er sunni-muslimer. Religionen gir ekstra styrke til identiteten, men har også skapt konflikt.

Diaspora og migrasjon

Store folkevandringer har formet befolkningssammensetningen. Armenere bor i dag i store antall i Russland, USA og Frankrike. Georgiere har emigrert til Europa og Midtøsten. Mange minoritetsfolk fra Nord-Kaukasus har flyttet til storbyer som Moskva for arbeid. Disse diasporaene holder språkene i live gjennom organisasjoner, men assimilering er en konstant utfordring.

Kulturuttrykk

Språkene kommer til uttrykk i sang, poesi og muntlige tradisjoner.

I Georgia er polyfon sang anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv.
Armensk poesi, særlig etter folkemordet i 1915, er et uttrykk for sorg og identitet.
Aseriske mugham-sanger kombinerer musikk og poesi på en måte som minner om arabisk maqam.

Modernisering og trusler

Globalisering og urbanisering har ført til at mange små språk presses til siden. Unge mennesker lærer russisk for utdanning og engelsk for arbeid. Dermed faller overføringen av morsmål til nye generasjoner. Flere organisasjoner jobber med revitalisering, blant annet ved å lage lærebøker, digitale apper og radioprogrammer på minoritetsspråk.

Et språklig laboratorium

For lingvister er Kaukasus en gullgruve. Språkene her har grammatiske strukturer og lydsystemer som nesten ikke finnes andre steder. For eksempel har abkhasisk over 50 konsonantlyder, mens norsk bare har rundt 20. Noen språk bruker ergativ grammatikk, som skiller seg fra de fleste europeiske språk.

Fremtiden

Spørsmålet er om språkmangfoldet vil bestå. Erfaring fra andre deler av verden viser at små språk dør ut hvis de ikke brukes i utdanning, media og dagligliv. Samtidig gir dagens teknologi nye muligheter: digitale arkiv, lydopptak og språkapper kan bidra til bevaring.

Avsluttende tanker

Kaukasus er mer enn et geografisk område – det er et levende museum av språk og folkeslag. Hvert språk bærer med seg unike historier, verdensbilder og kulturuttrykk. Hvis noen av dem forsvinner, mister vi en del av menneskehetens kollektive arv. Derfor er det språklige mangfoldet i Kaukasus ikke bare et lokalt anliggende, men en global ressurs som fortjener oppmerksomhet og vern.